Hvordan kristendom og andre religioner har spilt inn i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt
Kompetansemålet er å utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt. Religion har alltid vært tett knyttet til politikk, makt, krig og kultur.
En historisk endringsprosess er en langsom eller rask forandring i samfunnet som påvirker mange mennesker over tid. Religion har ofte vært en drivkraft bak slike endringer, enten som en kraft for frigjoring, undertrykkelse, enhet eller konflikt.
Religioner setter spor i lover, moral, kunst, vitenskap og styreformer. De kan samle folk om en faelles identitet, men like gjerne skape konflikter mellom grupper med ulik tro.
Globalt: Korstog, kolonisering, misjonsvirksomhet, religionskrig, islams spredning langs handelsruter.
Nasjonalt (Europa): Reformasjonen, nasjonalkirker, religionsfrihet, sekularisering.
Nasjonalt (Norge): Kristningen av Norge, reformasjonen 1537, statskirken, religionsfrihetsloven 1964, og den moderne norske kirke.
Siden sin opprinnelse har kristendommen påvirket politikk, kultur og maktstrukturer i enorm grad, både som en frigjorende kraft og som et redskap for undertrykkelse.
Kristendommen oppstod på 100-tallet e.Kr. i Romerriket som en liten sekt. Etter årene med forfølgelse ble den statsreligion under keiser Konstantin i 313 e.Kr. Dette snudde den europeiske historien på hodet: kirken ble nå en politisk maktfaktor. Paven i Roma fikk enorm innflytelse over konger og fyrster gjennom hele middelalderen.
De kristne korstogene var religiost motiverte militærtokt mot det hellige land. De endret forholdet mellom kristendom og islam dramatisk, åpnet handelsruter og bidrog til at europeerne fikk kjennskap til arabisk vitenskap og filosofi.
Martin Luthers protest mot avlatshandelen i 1517 utloste en av de storste omveltningene i europeisk historie. Reformasjonen splittet kirken i katolsk og protestantisk, loste ut religionskrig, og la grunnlaget for nasjonalstater med egne kirker. I Norge ble reformasjonen innfort i 1537 da Danmark-Norge brøt med paven.
Fra 1400-tallet brukte europeiske stormakter kristendommen til å rettferdiggjore kolonisering av Afrika, Amerika og Asia. Misjonsarbeid var en del av kolonimaktas prosjekt, men misjonerer bidrog ogsa til å dokumentere lokale kulturer og beskyttet i noen tilfeller urfolk mot de verste overgrepene.
"Reformasjonen var ikke bare en religiøs revolusjon. Den la grunnlaget for modernt demokrati, individuell samvittighet og trykkefrihet." Basert pa Diarmaid MacCulloch: Reformation: Europe's House Divided, 2003
Kristningen av Norge skjedde gradvis fra ca. 950 til 1030 e.Kr. Konger som Håkon den gode og Olav Haraldsson (St. Olav) spilte avgjorende roller. Kristendommen erstattet norroen religion og endret sosiale strukturer: blot (offerpraksis) ble forbudt og nye familielover innfort.
St. Olav ble etter sin dod i 1030 Norges helgen og et nasjonalt samlingsmerke, både religiost og politisk, gjennom hele middelalderen og inn i moderne tid.
Martin Luther (1483-1546) var en tysk augustinermunk og teolog. Hans 95 teser fra 1517 kritiserte det han såg som korrupsjon i den katolske kirke, saerlig salg av avlat, det vil si betaling for syndsforlatelse. Boktrykkerkunsten spredte ideene raskt over hele Europa.
Luthers viktigste laeresetninger var at mennesket frelsess ved tro alene (sola fide), ikke ved gjerninger eller betaling, og at Bibelen er den overste autoritet (sola scriptura), ikke paven. Dette åpnet for individuell religionsutovelse og bidrog til leseopplaering da alle matte kunne lese Bibelen selv.
Ikke bare kristendommen, men ogsa islam, buddhisme, hinduisme og judaisme har formet verdens politiske og kulturelle landskap gjennom årtusener.
Islam oppstod på den arabiske halvoy på 600-tallet e.Kr. Innen hundre år hadde religionen spredt seg fra Spania til India. Den islamske gullalder, fra 800- til 1200-tallet, brakte store fremskritt innen matematikk, medisin, astronomi og filosofi. Denne kunnskapen ble siden grunnlaget for den europeiske renessansen.
Islams spredning fulgte handelsruter og var tidvis fredelig, tidvis militaer. I Afrika syd for Sahara skjedde spredningen primert gjennom handel og sufi-misjonerer.
Buddhismen oppstod i India på 500-tallet f.Kr. og spredte seg langs Silkveien til Kina, Japan, Korea og Sorsost-Asia. Keiser Ashoka (ca. 268-232 f.Kr.) konverterte til buddhisme etter en brutal krig og styrte siden som en fremgangsrik fredsfyrste. Han er et av historiens tidligste eksempler på en leder som la om politisk kurs på grunn av religiøs overbevisning.
I Kina og Japan ble buddhismen blandet med lokal tradisjon og gav opphav til unike kulturuttrykk, arkitektur og filosofi.
Hinduisme er verdens eldste levende religion, fra ca. 1500 f.Kr. eller tidligere. Under britisk kolonistyre i India ble hinduistisk identitet et samlingsmerke for frigjoringsbevegelesen. Mahatma Gandhi brukte hinduistiske prinsipper som ahimsa (ikke-vold) som politisk strategi mot det britiske imperiet, og vant Indias uavhengighet i 1947.
Etter odelaggelsen av Templet i Jerusalem i 70 e.Kr. spredte jødene seg over hele verden (diaspora). Gjennom middelalderen ble jøder utsatt for forfølgelse i Europa, som kulminerte med Holocaust (1933-1945) der 6 millioner jøder ble drept. Dette ledet direkte til opprettelsen av staten Israel i 1948, en av de storste politiske hendelsene i moderne tid, med konflikter som fortsatt pagar.
Europeisk kolonisering hang tett sammen med kristen misjon. Pave Alexander VIs "donasjonsbull" av 1493 gav Spania og Portugal rett til å kolonisere ikke-kristne land. Begrepet terra nullius (ingenmannsland) ble brukt til å frakjenne urfolk eiendomsrett til eget land.
Samtidig finnes det eksempler på misjonerer som sto opp for urfolk: Bartolome de las Casas dokumenterte spanske overgrep mot indianerne og krevet at de matte stoppe. Religionen fungerte med andre ord både som redskap for undertrykkelse og som kilde til motstand.
Bartolome de las Casas (1484-1566) var en spansk prest som i utgangspunktet eide slaver i Karibia. Han omvendte seg etter å ha lest Bibelen på nytt og ble den fremste forkjemperen for indianernes rettigheter. Han fikk tittelen "Indianernes beskytter" og pavirket de spanske lovene (Leyes Nuevas, 1542) som gav indianere visse rettigheter. Historien hans viser tydelig at religion kan brukes både til å rettferdiggjore og å motvirke undertrykkelse.
Siddhartha Gautama (Buddha) grunnlegger buddhismen. Religionen sprer seg raskt og setter varige spor i politikk og kultur i store deler av Asia.
Kristendommens opprinnelse i det romerskstyrte Judea. Jesu tilhengere sprer hans budskap og legger grunnlaget for en verdenreligion.
Keiser Konstantin erklærer religionsfrihet og baner vei for kristendommens utbredelse. I 380 blir kristendommen statsreligion. Kirken og keisermakten smelter sammen.
Profeten Muhammeds hidsjra (flukt til Medina) markerer islams start som både religiøs og politisk kraft. Innen 100 år kontrollerer islamske herskere et område fra Spania til India.
Europeiske kristne riddere gjennomforer religiost motiverte militærtokt mot Det hellige land. Korstogene skjerper motsetningene mellom kristendom og islam og påvirker både handelsruter og kunnskapsutveksling.
Olav Haraldsson tvangskristner Norge. Norroen religion avvikles, og kirker reises over hele landet. Ny rettspraksis og sosiale strukturer innfores.
Europeere bruker religion til å rettferdiggjore erobring av Amerika, Afrika og Asia. Urfolk tvinges til å konvertere. Millioner dor av europeiske sykdommer og overgrep.
Martin Luther publiserer sine 95 teser. Europa splittes i katolsk og protestantisk. Religionskrigene i Europa varer til 1648. I 1537 innfores reformasjonen i Norge.
Grunnloven gjor Den norske kirke til statsreligion. Jøder og jesuitter forbys å entre landet. Disse paragrafene oppheves ikke for i 1851 (jødene) og 1956 (jesuittene).
Gandhi bruker hinduistiske prinsipper om ikke-vold (ahimsa) til å drive ut britene. Religiøs identitet er sentral i frigjoringsbevegelesen, men leder ogsa til den bloddige delingen av India og Pakistan langs religiøse linjer.
Etter Holocaust opprettes den jodiske staten Israel, et direkte resultat av sionismebevegelsen som koblet religiøse og nasjonale rettigheter for det jodiske folk.
Etter lang debatt blir Den norske kirke et selvstendig rettssubjekt og det formelle bandet til staten kuttes. Norge er likevel fortsatt preget av luthersk tradisjon i lover og kultur.
I 1095 kalte pave Urban II kristne riddere til å dra til Jerusalem og befri Det hellige land fra muslimsk styre. De neste 200 arene foregikk det atte større korstog. Millioner mistet livet. Men var korstogene egentlig religiost motivert, eller handlet de om noe ganske annet?
Korstogene var et oppriktig religiost foretak. Paven lovet syndstilgivelse (plenarindulgens) til de som dro. Mange riddere ga fra seg jord og rikdom for å delta. Jerusalem var det helligste stedet i kristendommen, og mange folte en genuin plikt til å forsvare det.
Pavekirken og europeiske konger hadde ogsa politiske interesser. Korstogene styrket pavens autoritet over europeiske fyrster. Noen riddere håpet å tjene seg rike på landet og byttet i orient. Det fjerde korstoget (1202) endte med plyndring av den kristne byen Konstantinopel, ikke Jerusalem.
For muslimer var korstogene invasjoner av fremmede inntrengere. Saladin (1138-1193), som gjenerobret Jerusalem i 1187, er en helt i islamsk historieskriving. Korstogene skapte dype sar i forholdet mellom kristendom og islam, sar som fortsatt preger verdenshistorien.
Uavhengig av de etiske sporsmålene hadde korstogene stor kulturell betydning. Europa fikk tilgang til arabisk vitenskap, matematikk og medisin. Handelsruter åpnet seg. Renessansen skylder delvis korstogene at gresk og arabisk kunnskap fant veien tilbake til Europa.
Disse videoene utfyller det du har lest og er gode referanser til kompetansemålet. Se dem gjerne i sammenheng med de relevante avsnittene over.
Crash Course World History forklærer islams grunnlag, profeten Muhammed og hvordan religionen spredte seg over et enormt område på bare noen generasjoner. På engelsk, med engelske undertekster.
En rask og grundig gjennomgang av tidlig kristendom, fra Jesu tid til kristendommen ble statsreligion i Romerriket. Godt grunnlag for å forstå kristendommens politiske utvikling.
Crash Course tar for seg Luthers opprorer, spredningen av protestantismen og de politiske konsekvensene reformasjonen fikk i Europa, inkludert koblingen til nasjonalstater og demokratiutvikling.
Religion og historiske endringsprosesser henger uløselig sammen. Ingen stor historisk begivenhet, kolonisering, krig, frigjoring eller nasjonsbygging, kan forstås uten å se på religionens rolle.
Religioner sprer seg gjerne langs handelsruter og militaere ruter. De skaper samlende identiteter, men utloster like gjerne konflikter. Religion legitimerer makt, og kan ogsa utfordre den. Det ser vi fra de tidligste sivilisasjonene til dagens globale konflikter.
Religioner som islam og kristendom ble verdensreligioner delvis fordi de bandt seg til mektige politiske systemer. Buddhisme spredte seg langs Silkveien. Hinduisme overlevde kolonisering og ble et instrument for motstand.
Norges religiøse historie er preget av tvangskristendom (ca. 1000), reformasjon (1537), statskirke (1814-2017) og gradvis sekularisering. Luthersk kristendom er fortsatt kulturelt dominant, men religionsfriheten er i dag grunnlovsfestet.
Internasjonal migrasjon har gjort Norge til et flerkulturelt og flerreligiost samfunn der islam, buddhisme, hinduisme og andre religioner er representert. Det skaper nye møter mellom tradisjoner og jevnlige debatter om religionens plass i det offentlige rom.